B-More Bitches get down like this!

Siden den beste halvdelen av oss har flytta på landet for å konse om masteroppgave, og den andre halvdelen skal sitte og macce i sju dager med eksamen, så finner vi det høyst nødvendig å surfe på det som er minst relevant for begge utdannelsene våre. Og uansett hvor veien går, så går den innom Baltimore. Den store lille byen i Maryland spyr ut high-energy hip-hop, bailefunk og ghettotech av beste sort, og endelig skjønte jeg at hip-hop kom fra Baltimore, den ble visst ikke oppfunnet i Norge likevel og Warlocks var tydeligvis ikke førstemenn ut..

Ironisk nok er Baltimore club og spesielt ghetto tech kritisert i mange år pga kvinnenedlatende tekster. Vel ladies and motherfuckers, vi gir dere frøken “Damn right, that’s right, I’m always right, I slept all day ’cause I fucked all night”: Amanda Blank, som har vist de fleste at hun kan være like heftig i ordspillene sine som Spank Rocks Naeem Juwan – mannen som tar pusten fra de fleste med sine heftige lyrics. Amanda Blank har samarbeidet med de tøffeste gutta i mange år, som f.eks  Spank Rock, Plastic Little, Ghostface Killah, Teki Latex fra TTC (som forøvrig spilte på Supa 1.0 i Trondheim for litt over et år siden), Pase Rock og selvfølgelig Aaron LaCrate og Devlin&Darko (Baltimore Bass Connection) men vi kommer til å høre mye fra henne framover, hun kommer til å være med på noen låter på Uffies album som slippes i løpet av året, og hun er for tida aktuell sjøl med låta ”Might like you better” som du skal sjekke ut. ”I might like you better if we slept together” sier hu, mens albumet hennes “I love you” (We love you too, Amanda!) slippes 19. juni.

Æ gjør det som æ gjør det - æ putte siggen i øret

Aaron LaCrate som er nevnt ganske mange ganger tidligere i bloggen (det er fordi vi begge er råforelska i han, flaks for oss at han ikke kan norsk) har klart og få fram ei ganske ballhard dame på 17 år – Mz Streamz, og hun er med på det nye albumet hans B-more club Crack med låtene Everybody On It og Tear It Up, og vi kan fortelle at det er vakkert. Hun er up and coming! Vi linker opp.

Hipp og kul og 18 etter jul

Professor i bailefunk og fundraiser av M.I.A-ism Thomas Wesley Pentz mer kjent som Diplo, har klart å hoste fram enda ei dame; Rye Rye, og ja, selvfølgelig er hun fra Baltimore. Hun er for tiden ute på landeveistur med A-trak, Diplos prosjekt Major Lazer, MSTRKRFT og Treasure Fingers (For en gjeng – får vi også være til dere?) mens hun nyter at låta hennes med Mama In Action, M.I.A “Bang” scorer høyt i kretsen og er allerede laget omtrent femhundretusen remikser av. Av alle de, vil vi gjerne få anbefale Buraka Som Sistema sin. For dette er som å høre M.I.A og Buraka, bare med american/b-more slang.

No bli det liv - Rye Rye!

Vi er suckers for hip-hop som går over 130 bpm, og ønsker oss disse damene litt oftere til Europa, da de er bare og turnerer i USA og Canada om dagene. Imens vet vi hvem som kommer til å ligge inne på playlist summer 2009, nå vet vi at jentevorsene vi skal krasje innom i sommer ikke kommer til å inneholde Cindy Lauper’s Girls just wanna have fun (jeg griner av tanken), men snarere disse tre jentene, pluss de andre damene som er nevnt tidligere i bloggen. Definition of the Hustle, is Tits over Muscle!

Let me Twitter Dat..

…or not..? Twitmyfaceupinthisspace.. Jejeje. Vi har fått med oss Twitter en stund, og har slengt oss på hypen for noen måneder siden som alle andre, så da sier det seg selv også at om noen kommer med låttitler som inneholder ord som facebook, twitter, myspace, youtube, så gidder folk å pay attention med en gang. Og like lett blir låtene glemt – poke her face, kremt.

Men MTV-gjøgleren Andy Milonakis liker vi til en viss grad (det vil si, vi får ikke umiddelbar lyst til å drepe han når vi ser han), og nå har Mad Decent gitt han brorsmelk. Han tøffer seg på en av låtene til Major Lazer, og ga ut denne låten med denne supahawtntrendye tittelen i samarbeid med Kool Kojak (som forøvrig er ute på vift med N.A.S.A om dagene) for en stund siden. Når du faktisk er født med innebygd autotune, er du vel bare nødt til å gi ut noe i disse tider. Låta er forsåvidt helt grei, den (det vil si, vi får ikke lyst til å drepe av å høre den) – men vi klarer ikke ta det helt seriøst.. Men om du liker dette, har du nå faktisk muligheten til å bruke 8 spenn på den på iTunes.

Og i det det kommer en ny låt i disse dubstep-tider, så rekker du ikke høre de fire første sekundene av en ny låt, før noen har laga en dubstep-remix av den – og det har selvfølgelig sistedelen i Caspa&Rusko, altså Rusko gjort. Remiksen er forsåvidt helt grei, den og – Men vi lover ikke at vi ikke kommer til å glemme dette her iløpet av de neste to ukene.

Shot it like it’s hot.

Det er tid for å blåse litt gammelt urinstøv fra siste års Roskilde av to gamle kjente, men ikke glemte, medbloggere. Disse karene kan å fotografere, og å spotte stil på gata.

The Sartorialist er sagt å være verdens mest kjente moteblogger. Bloggen ble startet av Scott Schuman i den tiden terrorangrep var synonymt med flykræsj, og ikke diverse influensaer. Idag har han flere agenter som skyter, bilder altså, av alt fra kids til helter som har levd i 2 århundrer, vel nesten. Her dokumenteres mennesker med stil hovedsakling fra Milano, New York, Paris, Sydney + +, altså noen av verdens såkalte motemetropoler. Stilen på disse kulingene er ofte synlig gjennomført, og det er endel fokus på the big brands. Gjerne freshe folk som har tilgang til nye kolleksjoner før vanlige dødelige, blandet med sin egen stil. Mye fokus på fine snitt og sømmer, og man kan vel lett konstatere at menn i Milano er menn for sin dress.

En annen kis som er den største innen mer streetstyle moteblogging er Yvan Rodic aka the Face Hunter. Han begynte med bloggen i 2006, og det er i dag en heltidsjobb. Han digger personlig stil, og knipser shots man lett kan hente noe inspirasjon fra. Han reiser verden rundt, og gjerne på steder som ikke nødvendigvis er metropoler, altså – han har svingt innom Oslo. Her er det freshe farger og nye komboer som gjelder, og ser man på kommentarer på bilder, er det lett å se at samme bilde kan digges eller ikke, kommer an på øyet som ser. Stil fremfor mote. Mannen fra Sveits henger med kule kids på de beste festene, og en del av dealen er at den hotteste dama der tar han med seg hjem for å stoppe sokkene hans. Bytte jobb?

Se på karene om du vil, Mr. Rodic and Mr. Schuman på The Facehunter Show.

 

THONG SONG (GONE WRONG!)

Peter Bjorn & John har nettopp sluppet ny skive, Living Things, og en av låtene er allerede remixed, de har dratt med seg Miike Snow, et band fra Gøteborg , bestående av Christian Karlsson and Pontus Winnberg. Kisene skal selv gi ut skive i løpet av sommeren, men har tid til å leke litt.  Så da Miike Snow og Peter Bjorn & John ble kastet ut av av samme utested samtidig, stakk de hjem og laget en ok sommer 09´remix av  “It Don’t Move Me”.

En annen kul kis tidligere nevnt er Mark “The Cobra Snake”. Han har teamet up med Kitsuné Music for å promotere Classixx, og denne videoen er reultatet. Låten “I’ll Get You” av Classixx ft. Jeppe. Låten er en del av en EP med 2 låter som kommer ut 1. Juni, er ikke helt overbevist. Chicks i bikini? Døm selv.

YoYo’s Gone Fishing with The Cool Kids

The Cool Kids ble ikke kjent for oss før Craze’s Fabric Live 38 for et år siden (med låtene Black Mags og I Rock), men det skjemmes vi omtrent like mye av som at vi ikke visste at Valdres lå i Norge før i 2003, det vil si aldri. The Cool Kids hooka i 2005 og består av to dudes ved navn Mikey Rocks og Chuck Inglish fra Chicago/Detroit, signa på XL og C.A.K.E. Duoen her har blomstra fram gjennom klubbhopen de siste åra med låter som Whatup Man (YoYo’s favoritt, det er denne vi hører på til frokosten) og Mikey Rocks, og vi har trykt de til våre store hjerter. Nå har de gitt ut en mixtape med Don Cannon, og selv om det er highenergy-gjengen som har vært med og fått de frem, kjører gutta her fuzzy og heavy bass, noe som gjenspeiler seg under hele mixtapen. Vedder på at de spilte den inn mens de satt henslengt i den mykeste sofaen – for de gutta her stresser ikke akkurat. BPM’en forandrer seg lite hele veien, men i disse ADHD-tider er det godt med noe som ikke er så progressivt også. Mixen ligger ut for free på sida deres, mens vi venter på at debutalbumet When Fish Ride Bicycles kommer ut engang i 2009. Trøkk på det nederste bildet og sjekk ut kosen imens!

YO! Selv om vi er chillere enn den andre sida av hodeputa di, så betyr ikke det at vi ikke lager trutmunn på bilder som alle andre.

E det mulig, å bli så kuli?

TRANSFORMING LASER MOUSE

…og i det øyeblikket vi ønsket oss ny mus til macen, så kommer det her. Hils på Grimlock (autobot) og Trypticon (decepticon). Tikka ha Grimlock – hvem vil ha en slem mus?

PEACHES wants to FEEL CREAM

Krem og fersken går gjerne hånd i hånd, men “cream” er ikke akkurat det ordet jeg forbinder med den dama vi snakker om nå, altså electroclash-legenden Peaches. Hun er tilbake i rampelyset igjen og vil kjenne på krem. Peaches har vært laidback de siste årene etter albumet Impeach my Bush – mange av oss har lurt på hvorfor. Ikke bare har hun banet vei for artister som M.I.A (Peaches var medprodusent på albumet Arular sammen med tidligere Elastica-vokalist Justine Frischmann), Uffie, CSS,  osv, hun har kunne nytet medvinden. Midt i dette har hun også samarbeidet med Yoko Ono av alle, uvisst for meg om dette er med på nyalbumet “I Feel Cream”. Med nyalbumet taler hun nettopp artistene hun har banet vei for midt imot ved å gå popish i skikkelig Kylie-style – men jeg kan garantere at tittellåta til albumet går Kylie en høy gang. Og jøje meg, dama kunne faktisk synge – kanskje like greit det, i og med at hun ligner mer og mer på Ziggy Stardust. Låta “Talk to Me” gir meg Depeche Mode-vibber – og DET er gode vibber (Apropos Depeche, nytt album for en stund siden her også, fantastisk “back to their origin”-opplegg. Essex is the place!). Hele albumet er komplekst, hun er nede i kjelleren opptil flere ganger i kjent Fuck The Pain Away og Two Guys for Every Girl-stil med låta “Billionaire”, mens hun på f.eks “Lose you” kysser popen på kinnet. Så i det Madonna, Gwen Stefani og Fergie (en skam at vi i det hele tatt nevner sistemann i bloggen vår) prøver seg på dirty shit, så smaker vår dame på kremen. Og det gjør vi og. Og midt oppi hele elektroclashhypen må vi ikke glemme pioneerene. Denne dama er pioner i nettopp denne sjangeren, og hun viser at hun mestrer det best av alle også. Hele dette nye albumet blir garantert en gjenganger på jente (og gutte-)vorspiel framover.

“]

Pop the Pain Away

Some go West, We go Aoki

Kanye West er produktiv, og siste fra den kanten er den nye singelen “Supernova”,   der Mr. Hudson and Mr. West leverer noe som kan veddes (før Eddie Vedder) på å være nok et utdrag av Mr. West sine personlige opplevelser. Disse karene har tidligere jobbet sammen på Kanye´s 808s & Heartbreak’s “Paranoid”, og denne sounden er ned samme gata. Ikke årets hits, nesten på grensen til å høres ut som gutta har laget en remix av en tidligere GP-låt.

En annen som nylig gjorde nok et stykke bra remix, er Steve Aoki, med sin remix av N.A.S.A.’s “Gifted” feat. Kanye West, Santigold & Lykke Li. Denne gir mer assosiasjoner til svett dansegulv og freshe folk enn paljetter og løshår. Kanye West har dermed fått utlevert seg på begge disse låtene, men den siste vinner lett, kudos til Steve Aoki!

We want BAG RAIDERS to Europe!

Bag Raiders. Mmmmm. Bag Raiders er et “jam band” (ifølge dem selv) som består av to gutter fra Sidney ved navn Chris Stracey og Jack Glass, som vi synes har fått ufortjent alt for lite oppmerksomhet i Europa. De kjører i samme gata som Miami Horror (som forøvrig er fra Melbourne, ikke langt ifra, dj og produsent for Gameboy/Gamegirl), Cut Copy, Simian (Mobile Disco), Chromeo, Calvin Harris og alt annet som har blomstret fram de siste åra på nuelektrobølgen. Liker du nevnte navn, vil du elske gutta her. Om dagene turnererer de rundt i Amerika og Australia, men ryktene sier de kommer til å gjeste Europa senere i 2009. De er mest kjent for å ha laga remixer av kjente tunes som Sneaky Sound System, Kid Sister, Cut Copy og flere, og nå samarbeider de med plateselskapet Fool’s Gold. Hør, og skaff deg noen godlåter av de, f.eks Shooting Stars og vær med og gi gutta et hint om at de bør ta turene oftere til Europa og helst Norge framover.

Se så kjekke vi er - gi oss litt oppmerksomhet, så kommer vi kanskje til gata di og spiller

BAG RAIDERS - SHOOTING STARS

“We are secure. You have to be secure.”

Pushwagner er Norges kanskje mest særegne eksponent for pop-art. Han har levd et helt liv i kompromissløs visshet om sitt talent. Det er sagt om Pushwagners maleri «Jobkill» at det er ett av de kunstverkene i verden som er mest omfattende og detaljert laget. Bildet regnes som et av kunstnerens hovedverk og eies idag av Nationalmuseet. I 1969 klekket forfatteren Axel Jensen og Pushwagner ut billedromanen Soft City. På 70-tallet fullførte Pushwagner de 269 tegningene i London. Soft City fungerer fortsatt som samfunnskritikk, og for å sitere en annen norsk helt, Dag Solstad: “Det overrasker meg. Jeg blir oppmerksom på en sløvhet i meg selv når jeg ser tegningene til Pushwagner.” Sitater fra boka (som ikke går i glemmeboka):

“We are secure. You have to be secure.”

“Who controls the controller?”

Billedromanen har vakt stor oppmerksomhet og blitt vist på flere utstillinger. Den kan kjøpes for tilnærmet lik gratis, 240 spenn, her.

Noen vil kanskje t.o.m. investere i noe å henge på valgfritt sted i kåken, sjekk ut hjemmesiden, hvor man kan få fatt i sin egen Pushwagner fra 5,000 spenn. Dette er kanskje mer overkommelig enn Banksy´s billigste  til 300,000 spenn, som fortsatt henger på  Andipa i London.

Pushwagner – Jobkill